Sigrunn Røthe Mørk og Thorbjørn Aalton viser det skreddersydde og oversiktlige styresystemet for anlegget.

For å sikre rekruttering av ungfisk til regulerte vassdrag har Hallingfisk bygget nytt klekkeri og settefiskanlegg. Lukket anlegg basert på gjenbruk av vann sikrer mot sykdommer og gir stabil vannkvalitet. Et skreddersydd system for overvåkning holder kontroll med driften.

Sent i oktober var det folk til fjells og fanget gytemoden fisk med ruse. Rogn og melke ble strøket, blandet og brakt til klekkeriet. Å skaffe rett arvemateriale er en iskald jobb, men ingen vei går utenom: Fisken som skal settes ut må komme fra rett vassdrag.

Tusener av røde rogn ligger nå i flere etasjer i klekkeriet. De få som ikke er levedyktige blir varsomt plukket med pinsett. Etter klekking på nyåret skal de tære på plommesekken, inntil de møter første utfordring – startfôringen.

– Egga ser fine ut og har den rette fargen, så dette lover godt, sier Sigrunn Røthe Mørk. I mange år har hun jobbet med nettopp å sikre settefisk til regulerte fjellvann. Sjøl ferdes hun titt og ofte med fiskestang i fjellet.

Fra startforingsavdelingen.

Fjellvann
Til alle tider har fjellørreten vært en del av livsgrunnlaget i Hallingdal. De eldste i bygda kan med et blikk på fisken fortelle hvilket vann den kommer fra. Da fjellvannene for snart sytti år siden ble regulert ble det nødvendig med avbøtende tiltak, og i dag får grunneierne penger fra energiselskapet E-Co for å sette ut fisk. Et dusin fjellvann mellom Hallingskarvet og Reineskarvet, også kalt Skarveheimen, blir tilført fisk. Noen andre vann er også med i ordningen, flere er forbundet via tuneller.

– Dette området var av dei første som ble regulert her i landet, utsetting av fisk er kompensasjon for skader utbygging har påført vassdragene. Settefisken sørger for livskraftige bestander og gode opplevelser for bygdefolk og sportsfiskere, forteller Torbjørn Aalton, som sammen med Røthe Mørk har driftsansvaret for det nye settefiskanlegget.

Målet er å produsere 120 000 førsteklasses ett-årig settefisk, fordelt på fire adskilte fiskestammer, for utsetting i respektive områder. I tillegg kommer noe fisk til private vann med begrensede gytemuligheter, også her er det krav om lokale fiskestammer.

– Gjennom mange tusen år har fjellørreten tilpasset seg sitt vassdrag, dette mangfoldet skal vi ta vare på, understreker Aaalton.

Vannbehandlingsmodul, med partikkelfilter, biofilter, fixbed partikkelfilter og lufting.

Kraftverk
Tidligere oppdrettet man settefisk i tilknytning til Hol kraftverk i Hovet, men utfordringer med driften gjorde at det ble det besluttet å bygge et moderne, lukket anlegg. Det nye anlegget ligger på Kleivi Industripark i Ål i Hallingdal. Selve oppdrettsanlegget med vannbehandling er bygget av Sterner og har kostet cirka 20 millioner kroner. Alt er plassert i et tidligere industrilokale, i et lukket system ingen fisk kan rømme fra. Anlegget er trolig verdens mest avanserte for villfisk, og basert på gjenbruk av vann er det trolig også det sikreste.

I det tidligere anlegget brukte man ubehandlet vann fra vassdraget, men ulempen var at det var påvirket av kjølefunksjonen i kraftverket, dermed kunne temperaturen svinge brått, noe som ikke var bra for fisken. Det var også utfordringer med en parasitt kalt costia, som igjen kunne føre til soppangrep.

– Nå som vi har et lukket anlegg kan vi tilby stabile forhold og fisken er beskyttet mot de fleste negative faktorer. I bygget er det sikkerhetssluser og barrierer der vi selv har kontroll på hva som kommer inn i anlegget, vi snakker om full kontroll, forteller Aalton.

På samme måte er anlegget lukket fra omverdenen og er dermed også 100 prosent rømningssikkert.
– Selv om vi bruker lokale stammer er det krav om dette fra myndighetene, vi regner med at det er gode grunner for dette kravet, sier Aalton.

Fra venstre, oksygengenerator, lagertank for oksygen og videre vannbehandlingsmodul for grunnvann.

Brønn

Råvannet hentes fra en seksten meter dyp grunnvannsbrønn rett utenfor veggen. Anlegget ligger på en halvøy i Strandafjorden, og vannet holder god kvalitet. Grunnvannet blir desinfisert med UV, partikkelfilterert og luftet.
– Vi var litt urolige for kvaliteten siden dette er et industrifelt. Analysene viser stabil kvalitet, det blir naturlig filtrert i grusmasser, for sikkerhets skyld full-behandlet, forklarer Aalton.

Rogn som ankommer anlegget blir desinfisert og flyttet inn gjennom en luke i veggen. At anlegget er isolert fra omverdenen og basert på resirkulering av vann betyr at fisken er godt beskyttet.

– For at rogna skal ha naturlig utvikling brukes grunnvann, utenom selve resirkuleringsanlegget. Vi har imidlertid sett at grunnvannet er varmere enn det vi er vant til, og det har derfor vært nødvendig å kjøle vannet noe, på denne måten kan holde jevnere temperatur og sikre oss mot at det ikke går over 8 grader, som er skadelig for rogna, forklarer Aalton.

Mens klekkeriet får nytt behandlet grunnvann, går vannet i fiskekarene i kretsløp, bortsett fra ca 1-2 prosent påfyll, for å erstatte vann som går tapt under vannbehandlingen. Eventuelt overskuddsvann tas ut etter at vannet er ferdig renset og går ut i fjorden.

Biofilter

Filter
Etter at vannet har vært innom fiskekarene går det gjennom mekanisk filter, biofilter, fixbed partikkelfilter og CO2 lufter. I tillegg tilsettes pH-regulerende midler. For å holde vannforbruket lavt tilsettes rent oksygen direkte i karene. Oksygenet utvinnes av luft på stedet, lagres på tanker og fungerer også som beredskap. Skulle strømmen falle ut har man reserve trykktank med oksygen, som kan levere en stund uten strøm. Ved et evt lengre strømbrudd, brukes kommunalt nettvann, som da går i kullfilter, partikkelfilter og lufting.

– Det gamle anlegget brukte kjølevann fra turbinene. Naturen sørget for forholdene, på godt og vondt. Nå er det vi som styrer vannkvaliteten hundre prosent, og det er et stort ansvar. Anlegget inneholder faktisk både et avløpsrensreanlegg og et vannverk, det er mye å sette seg inn i, sier Aalton.

Etter at vannet har vært en runde gjennom anlegget tilføres nytt vann etter behov. En pumpe løfter vannet syv meter opp slik at det kan renne tilbake gjennom anlegget. En annen pumpen driver CO2 lufteren, mens den tredje er til beredskap. Røropplegget utgjør buffervolumet i anlegget, som er dimensjonert for tilførsel av 56 kilo fôr i døgnet.

– Ved at det er kun en pumpe som driver det hele er det oversiktlig. Etter at vannet er renset i de ulike trinnene vannet klar for en ny runde, mengden renseslam er ikke mer enn at det kan sendes til kommunalt avløp. Anlegget er dermed bærekraftig og belaster ikke miljøet på noen måte, sier Aalton.

Tone Natalie Mørk sjekker vannet for ammonium, nitritt og nitrat, samt alkalitet, vannparametre som er viktige for biofilterne. Parallelt blir det tatt KOF analyse, N—Total og P-total, verdier myndighetene setter krav til etter forurensningsforskriften.

Avfall
Selv om man ikke har fisk i karene ennå begynte man nylig å sirkulere vann og gi bakteriene næring, slik at biofilterne er aktivert til startfôring.

– At biofilterne er på et minimum når de små begynner å skille ut avfallsstoffer er en fordel. Vi har lunket litt på vannet for å få fart på prosessen, forklarer Sigrun.

For å sikre driften og hindre styres alle komponentene i anlegget fra et kontroll- og loggerystem på PC. Her kan man se pumper, luftere, vannivåer, oksygenverdier, temperatur, pH, vannstrøm osv på skjermen. Om en måling avviker får man et varsel, og tiltak kan rakst treffes. En rekke funksjoner settes også automatisk i gang ved avvik, for eksempel doseres det ekstra oksygen dersom verdiene skulle falle. I tillegg vil anlegget kjøre seg selv opp etter et evt strømbrudd. Alle komponenter har minne, og alt vil starte i den posisjon det hadde når det stoppet. Dvs ingen ekstraordinær prosedyre. Styresystem og ekstern varsling er utstyrt med batteribackup, det samme er nettforbindelse og kontroll PC. Kontrollsystemet er skreddersydd av Sterner og er basert på åpent grensesnitt (Scada). Løsningen er rimelig og utbyggbar, man kan etterhvert koble alt av moderne utstyr til anlegget og integrerer det i driften.

– Vi kan også styre anlegget fra digitale flater hjemme, vi logger oss på via en VPN-tunnell, det blir som å logge seg på til nettbank. Det samme gjelder alarmer ved avvik, det kan vi styre med smart telefon. Dette gir oss både en flott mulighet til å lære anlegget å kjenne, og følge opp via vaktordning, vi ser fram til å sette ut den første fisken neste høst, vi får se hvor fort den vokser, sier Sigrunn Røthe Mørk.

UV-anlegg for desinfeksjon.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Scroll to top